og vår lukkeskål er tømd,
går eg inn i livsens myrkaste
time.
Eg står einsam i ein avgrunn,
og det er som eg
fordømd
inn i skodda høyrer likferdsklokker
kime.
Kvar gong du og eg får møtast,
og vår lengtings
mål er fylt,
går eg inn i livsens ljosaste time.
Eg står omflødd av eit solhav,
og det er som eg fortrylt
gjennom dalar høyrer bryllupsklokker
kime.
Jakob Sande
Jakob Sande
ååååå...såå vakkert Hilde...så vakkert at en mest får lyst til å grine.
SvarSlettgo helg klem til deg
Rørende vakkert!!!
SvarSlettSpennende blogg!
SvarSlettDette vakre diktet av jakob sande var nytt for meg.Fint å lese.
Mvh tusen
Vakkert!
SvarSlett