tirsdag 8. juni 2010

En bønn for oss som begynner å bli gamle...

Herre,
Du vet bedre enn jeg at jeg begynner å eldes
og snart vil bli gammel.
*
Fri meg fra den uvanen at jeg må
si noe ved enhver anledning.
Frels meg fra lysten til alltid
å skulle ordne opp i andres affærer.
La meg ta vanskeligheter
alvorlig
uten å bli tungsindig,
være hjelpsom uten
å dominere.
Det er jo synd å ikke bruke min
store livserfaring,
men som Du vet, Herre,
trenger jeg å ha noen venner igjen til slutt.
Stopp meg når jeg kommer med
lange enetaler fulle av detaljer.
Gi mine tanker vinger
så jeg kan komme til poenget.
Jeg tør ikke håpe på at
Du kan gi meg bedre hukommelse,
men at jeg kan bli litt mer føyelig
så jeg ikke er så påståelig
når min hukommelse kolliderer med andres.
La meg ikke glemme den
viktige læresetningen at jeg kan ta feil
av og til.
Gjør meg litt snill og hyggelig.
Gi meg evnen til å se de gode sidene
ved mine medmennesker.
Og, Herre, gi meg den nådegave
å kunne si det til dem.
*
*
(Denne bøna sto oppslått på ei kyrkjedør ein stad i England i 1610)

4 kommentarer:

  1. Ååå minner meg faktisk litt om Frans av Assis bønn, og den er jo noe av det vakreste jeg! vet :-)

    Go hælg til deg

    SvarSlett
  2. Virkelig noen å ta inn over seg, nydelig!!!!

    SvarSlett