Kvar gong du og eg lyt skiljast-

Kvar gong du og eg lyt skiljast

og vår lukkeskål er tømd,

går eg inn i livsens myrkaste

time.

Eg står einsam i ein avgrunn,

og det er som eg

fordømd

inn i skodda høyrer likferdsklokker

kime.

Kvar gong du og eg får møtast,

og vår lengtings

mål er fylt,

går eg inn i livsens ljosaste time.

Eg står omflødd av eit solhav,

og det er som eg fortrylt

gjennom dalar høyrer bryllupsklokker

kime.
Jakob Sande